"Welcome to the Big Apple. There's a troll under the Brooklyn Bridge, a boggle in Central Park, and a beautiful vampire in a penthouse on the Upper East Side - and that's only the beginning. Of course, most humans are oblivious to the preternatural nightlife around them, but Cal Leandros is only half human.
His father's dark lineage is the stuff of nightmares - and he and his entire otherworldly race are after Cal. Why? Cal hasn't exactly wanted to stick around long enough to find out. He and his half brother, Niko, have managed to stay a step ahead for four years, but now Cal's dad has found them again. And Cal is about to learn why they want him, why they've always
wanted him: He is the key to unleashing their hell on earth. The fate of the human world will be decided in the fight of Cal's life..."
Hva jeg synes om denne boken bør egentlig deles inn i første og andre halvdel av boken. Jeg slet med den første og elsket den andre halvparten, så det er vanskelig å skrive en sammenhengende omtale om hele boken.
Første halvdel:
Cal og Niko virker på mange måter ikke som "ordentlige" personer, men mer som Gary Stu-er (se
Wikipedia for definisjon). Cal er til tider ufordragelig, ufornuftig og ikke akkurat likandes. Man skulle tro at man ble litt mer voksen av å ha gått gjennom det han har gått gjennom. Og Niko. Niko har på en eller annen måte funnet tid til både å lese og huske utallige bøker, samt å bli en ekspert på kampsport (og da snakker vi
virkelig en ekspert) samtidig som han og broren har vært på flukt de siste årene, eller før det, når han omtrent skal ha jobbet seg halvt i hjel for å tjene penger. Det er ikke akkurat så logisk.
Samtidig føles det som om forfatteren står i sidesynet når jeg leser og hopper opp og ned og vil ha meg til å se hvor kult han skriver, hvor kule dialogene eller vittighetene brødrene slenger til hverandre er, hvor genialt det han har funnet på er. Det hadde ikke vært så dumt å tone det hele ned litt.
Andre halvdel:
Når det er sagt. Cal som hovedperson vokser i stor grad opp i andre halvdel av boken, han er en helt annen når den er slutt enn når den begynner. Jeg føler både han og Niko er hakket mer realistiske og troverdige og mindre brautende, og jeg synes samspillet mellom dem, spesielt Niko, er rørende og vondt, men på en bra måte.
Handlingen har jeg ingenting å pirke på. Jeg elsket plottet, jeg elsket konseptet og jeg elsket twisten forfatteren har gjort med de vanlige eventyrene. Jeg elsket at det ikke egentlig var noen "snill" bok, i den forstand at forfatteren ikke var redd for å gjøre noe creepy, og jeg liker også at det er flere hint til noe som muligens skjer i kommende bøker. Jeg elsket også Robin som karakter, og håper vi får se ham i senere bøker. Jeg kommer i hvert fall til å lese neste bok (når jeg får råd) og håper den er enda bedre. Potensialet er i hvert fall der!
