søndag 6. januar 2013

J.R.R Tolkien: The Hobbit

In a hole in the ground there lived a hobbit. Not a nasty, dirty, wet hole, filled with the ends of worms and an oozy smell, nor yet a dry, bare, sandy hole with nothing in it to sit down on or to eat: it was a hobbit-hole, and that means comfort. 

Written for J.R.R. Tolkien’s own children, The Hobbit met with instant critical acclaim when it was first published in 1937. Now recognized as a timeless classic, this introduction to the hobbit Bilbo Baggins, the wizard Gandalf, Gollum, and the spectacular world of Middle-earth recounts of the adventures of a reluctant hero, a powerful and dangerous ring, and the cruel dragon Smaug the Magnificent
.


Det tok over ti år fra jeg leste Ringenes Herre til jeg begynte på Hobbiten, og det tok men sånn omtrent tjuefire timer fra jeg begynte på den til jeg var ferdig. Og, under en uke senere, har jeg lyst til å lese den på nytt igjen. 

Hobbiten er, i motsetning til dens mer kjente etterfølger Ringenes Herre, en barnebok, og dette kommer tydelig frem i språket. Dette kan være en av grunnene til at jeg likte denne boken så godt, da jeg finner Ringenes Herre til tider veldig tung i språket, noe som gjør at den fort mister flyten. Det gjorde derimot ikke Hobbiten, noe som var en av grunnene til at den var så godt som umulig å legge fra seg! 

Den har en fantastisk forteller-stemme, og et mangfold av herlige karakterer, ikke minst så mange dverger at det til tider er vanskelig å skille dem fra hverandre. For en bok som ikke er så veldig lang, så manger det ikke på handling, og det er mye som skal skje med hobbiten Bilbo Baggins før det er gått tre hundre sider! 

Jeg anbefaller alle å lese denne boken, og den er også perfekt for den yngre garde. Jeg leste den i illustrert utgave, noe som ga den ekstra sjarm. 

Klart 5 av 5 stjerner!!